Yihaa

Jeg prøvde å blogge fra mobiltelefonen i går, en heller uheldig affære.
Det gikk altså ikke, men bildet som jeg hadde tenkt å dele med dere ligger fortsatt lagret på telefonen.

Og det ser slik ut.


Ja, jeg tok bildet fra hesteryggen, og ja, poenget med mitt påtenkte blogginnlegg var at det begynte å regne fem minutter før jeg ankom stallen. I slike stunder er jeg glad for at Sigrid har kjøpt seg bil.


Fotografen kommer til barnehagen i morgen. Jeg prøver å holde meg i skinnet når det gjelder å dele for mye informasjon om hvor fryktelig sjarmerende arbeidsplassen min er, jeg er selv av den typen som får lyst til å drepe når jeg ringer noen som lar barnet svare telefonen. 


Men det er min blogg, og jeg kan snakke om akkurat hva jeg vil.


Vi satt og spiste og diskuterte morgendagens store happening, og jeg uttrykte at jeg gledet meg.


X (4år): -Hvorfor det egentlig? Jeg syns det er dritt.
Jeg : -Jeg syns det er gøy, også gleder jeg meg veldig til å få noe å henge på veggen.


Y (4år) blir sittende å stirre på meg med et lurt smil: 
             -Jaaaa, Kristina, nå tror jeg du kan slippe å vente så lenge. 
  Jeg skal tegne en tegning til deg som du kan henge på veggen med en gang du kommer hjem!

... Jeg ser nå at historien ikke ble spesielt god i nedskreven form, men den var egentlig det. Jeg fortalte til Marianne tidligere i dag og hun lo godt.