kommer føret til å være like glatt resten av vinteren?

Vel, nå er jeg omsider ferdig med alle eksamener. 
Jeg avla min siste sist onsdag, og satt igjen med en blandet følelse av mestring og tomhet.


Identitetskrisen min er et faktum.
Hva faen skal jeg nå gjøre etter jobb? Se på tv?
Jeg savner mine gode tv-vaner fra Kristinas friår 2009.

Jeg kan for eksempel bruke påfølgende uke på å planlegge en "artig/overraskende hemmelighet" om meg selv som skal brukes til en slags selskapslek på julebordet. 
Livet mitt har dessverre ikke rukket å bli så spennende enda.


Det eneste artige jeg kan tenke på akkurat nå 
er at jeg skal om mulig feire nyttårsaften i Israel i år.


Jeg har nemlig vært på seminar med Eyal Yanilov hele helgen 
og er blitt akutt forelsket i Krav Maga.

BOOM!

Ifølge statistikken, er det kun ett søkeord på Google som har ledet frem til min hjemmeside.

Det er Johan Falkå.

Det kan ikke være negativt.

Og forresten, da jeg våknet i dag tidlig var det kun ett minne som hang igjen fra gårsdagen:

Denne mannen så en mus utenfor Shamrock. 

Også tok han den opp og koste med den. 

Ord blir fattige i slike sammenhenger,

 så jeg tenker å ikke si annet enn at jeg kjenner jeg er litt glad for at jeg ikke kjenner han.

Påfølgende innlegg kan brukes som ultimat guide til jentetur

Etter at flyverten kunne fortelle meg at "jeg har aldri opplevd noe lignende i løpet av de ti årene jeg har jobbet i bransjen" etter en noe uvanlig endt landing i Oslo (TORP), velger jeg å avslutte mitt kundeforhold hos Ryanair.
Takk for alt.


For helgen:

Den gikk med til jentetur i Skottland!
Og etter en slik tur kan man gjerne:

1.  Sette av et par dager, eller et helt liv, til fordøye inntrykk man sitter igjen med etter å ha overnattet på plasser som kun fungerer som et uanstrengt påskudd for å bedrive god gammeldags menneskehandel
2. Man kan prøve å gi en verdig forklaring på hvordan en kveld kan gå fra dette:

til dette:

Eller man kan bare akseptere, og omfavne, det faktum at: 
ja, vi er i Skottland.


Som nevnt var jo dette ment som en jentetur, noe vi valgte å underbygge så langt det lot seg gjøre. 
Vi har jobbet oss igjennom en jenteturs tre elementære stadier:

Stalking..

.. sminking

og drinker ..

 .. sjekking ble det imidlertid liten tid til. Jeg hadde i forkant stor tro på at dialekten skulle overskygge de estetiske mangler majoriteten av befolkningen lider, men språket fungerte etterhvert mer som en barriere enn en bro. 

Vi har fått nye venner i et skotsk uteliv
 hvor vi fant oss selv i et øvre aldersjikt etter fylte 20

Vi har kost oss til et nivå hvor sensur viste seg å være nødvendig

Vi har fanget homoerotisk aktivitet på film

Jeg blir fremdeles utslitt over å tenke på hva en gruppe mennesker er i stand til å få til i løpet av to dager i utlandet, men om noen der ute enda ikke er overbevist,
hold your horses:

Jenteturtattiser!


Woot woot.

Helg

Jeg fikk lappen denne uken og det er fredag.
Hva gjør man i en slik situasjon?


Jeg dro iallefall til Danmark for å få sjansen til å kjøre tilbake.


Jeg trodde danskebåten hadde forbedret seg siden sist.
Men nei. Siden jeg sist satt på med båten, for sikkert ti år siden, har de rukket å skrive "Gøy på vannet!" langs hele langsiden og installere øl- og vindispensere side om side med fanta, cola og sprite.

Båtturen etterlot meg i Fredrikshavn som et levende spørsmåltegn, undrene over hvor alle disse menneskene jeg hadde observert på båten befinner seg til vanlig.


MEN:

Buffeten kunne by på både kjøttstykker og desserter som smakte som halve himmelriket. 
Og de hadde air hockey-bord i spillehallen, så suksessen var uansett et faktum.


Og så dro vi til Legoland.

Spennende saker.


Jeg ble ganske glad da jeg forstod at de nylig har kjøpt inn en hel haug med fisk til sin nye omvisning i "Atlantis". Spesielt djevelrokkene var festlige. De er utstyrt med det festligste tannsettet jeg noensinne har vært vitne til.

Definisjonen på en god dag:

26. oktober 2010.


 - Står opp og reiser til Sæter kl 5, 
finner ut at det er overraskende mange som står opp tidligere enn meg hver eneste dag.
 - Kjører opp halv 10 og består!
 - Ordner unna alt forefallent som må gjøres på dagtid og som jeg tidligere ikke har hatt muligheten til. Fordi jeg jobber på dagtid.
 - Nachos på QBA.
 - Én episode sex og singelliv
 - To timers power-nap, 
 - Én episode "det var en gang et menneske".
 - Middag.
 - Drar på kino og ser en film om facebook, for så å dra hjem, logge på facebook som møter    meg med en ny message. Jeg elsker facebook.

Takk. For at du gjør hverdagen litt mer spennende.

- Legger meg i kristelig tid og er sikker på å sovne. Like utslitt som etter en tre-dagers.

Og for dere som heller lengter etter en dårlig dag, last ned OG SE på denne:

I sin helhet.

Klageblogg

Jeg har aldri før i mitt liv hatt en så negativ innstilling til egne prestasjoner som nå.
Men jeg har oppkjøring på tirsdag.


Og etter å ha dyrket meg selv som sjåfør og svevd på en nokså usmakelig ego-tripp i forhold til mine evner det siste året, har jeg den siste uken innsett mine begrensninger som sjåfør.


Denne dagen, som jeg egentlig burde ha brukt bak rattet, har jeg heller brukt på å synes synd på meg selv og klage til kjente om hvordan jeg har lyst til å ta mitt eget liv.


Men det kunne ha vært verre.

Jeg kunne ha vært denne hunden.


For å sitere bestekompisen min på 4 år i barnehagen:
 "Jeg sier som Knerten. Du må aldri gi opp, Lillebror!"

Lørdag.

Tror ikke jeg trenger å si stort mer om fredagen enn at pub-turen med Krav Maga-folket utviklet seg til å bli noe som kan minne om en episode av Oslo Girls.


Det eneste fornuftige å gjøre i dag var dermed å dra på tur og finne seg selv.
Beklageligvis ble det ikke fisking siden det er ansett som noe usosialt å dra fram fiskestangen i Maridalen.
Jeg kan akseptere det.

Mens Eline og Marianne diskuterte om vi skulle ha trekant- eller firkantbål, strevde jeg med å forstå at noen hadde skrudd av autofokus på kameraet.




Jeg er glad for at jeg har to venner som har tilbragt størsteparten av livet sitt på speidertur.

Ikke

Jeg tittet litt på denne nettsiden min, og så at bilder av biler preger store prosenter av bloggen.


Min interesse for biler strekker seg ikke stort lenger enn at jeg syns Top Gear er fantastisk festlig.
Men det at jeg nylig har oppdaget windows movie maker i kombinasjon med at jeg har bodd hos pappa de siste par ukene, resulterer fort i at jeg bruker søndagskvelden på å komponere mesterverk som denne:







Samtidig står jeg ovenfor et aldri så lite dilemma.


Jeg har fått Berlin på hjernen. Skal jeg dra dit i stedet for Canada?

Reiseblogg!

Siste uken har kort og godt vært noe amputert som følge av min store operasjon sist mandag.

Jeg har stort sett sittet hjemme, i selskap med paralgin forte, og lest antikk historie, så jeg skal absolutt ikke klage.

Jeg har til og med kjøpt denne:

Men i går fikk jeg allikevel nok og ble med Pappa og resten av familien til Kungsbacka i Sverige på outlet.

Jeg har vært i Kungsbacka før, jeg! Halve vennegjengen min er jo derfra. 

Quite a jumping place.

Jeg glemte å ta bilder på selve senteret, men her er bevis: Sverige.

I grunn er jeg ikke rasist, men når det kommer til Sverige er jeg det allikevel. 

Nesten like ille som Belgia! 

Jeg har sydd tre sting bakerst i munnen min.

Siden sist har jeg steget ut av hva som har vært min komfortsone de siste par årene, og faktisk flyttet fra Grünerløkka.

MEN.

I dag skjedde det noe spennende. 

Jeg opererte bort visdomstanna mi!

Jeg var særdeles skeptisk i forkant, og hadde null tiltro til min nye tannlege som fra min side er blitt stemplet idiot fra første møte.

Til tross.

Operasjonen gikk fint den, jeg måtte avbryte en gang, fordi det begynte å gjøre vondt, og jeg ble litt satt ut av alt blodet som rant ut over alt, men hun ga meg bare en sprøyte til.

Nå er jeg bedøvet helt bak til ørene, 

det er såvidt jeg klarer å blunke med venstre øye; det går i alle fall veldig treigt.

Jeg fikk denne kisten. "Tooth saver".

Etter operasjonen var jeg egentlig ikke så mye annet enn stolt.

Det første jeg gjorde var å sende et mms-bilde av tannen min til Marianne.

Jeg kommer ikke til å legge det ut her, jeg aner ikke hvem som leser den, og om det skulle være en potensiell kavaler tror jeg ikke å legge ut bilde hva som min nordnorske slekt ville kalt "en feit jævel" er det lureste jeg kan gjøre.

Jeg er så sulten!

Og jeg kan ikke spise på tre timer.

FML.

I det seneste laget.

For en uke siden fikk jeg høre at lillebroren min lagde en video da han var 13 år, en skoleoppgave, som har nådd over 140 000 views på youtube. 


Gi tre 13-åringer en uke fremfor datamaskinen og det er nesten utrolig hva slags idiotskap som er mulig å fremskaffe:





Både jeg og Pappa har brukt mesteparten av påfølgende uke på å remikse, forkorte og forbedre videoen. 
Men originalen var alltid bedre. Jeg kastet inn håndkleet og lagde min egen versjon:

Vandrer gatelangs i oslo.

Fuck this, I want to drop out and trade Pokémon.

Hele denne uken har gått slag i slag.. Midt i trynet mitt.


En ting er å oppleve å komme hjem etter en hard dag og være totalt innstilt på å kose meg med litt facebook før jeg legger meg. Også er serveren nede, en annen ting er å bli informert at min store avstandsforelskelse allerede har fast følge.


Det er greit. Jeg kan ta det.


Men i dag våknet jeg til denne mms-en:

Du får aldri se meg igjen :) 

Avs: Pappa.

Det ble bare for mye. Da jeg ankom huset var den allerede solgt.

Jeg banka opp Pappa og satte meg deretter ned for å male sammen med min nederlandske lillesøster. Følelsene måtte ut.

Hun tegnet en apekatt.

Jeg tegnet litt av hvert.

Elvelangs akerselva.

Jeg gikk litt, men tok ingen bilder. Tenkte som så at det er sikkert nok av folk som tar bilder, og jeg var faktisk litt sliten i dag. Men fint og flott var det selvom vi valgte å gå utenom de opplyste veiene siden det var så mange folk der. 

La meg bare gi inntrykk av at det var jeg som tok dette bildet i dag.

Jeg har forresten utviklet en ny plan her i livet etter i dag. Etter å i dag ha fått oppleve tidenes adrenalinkick på utetrening har jeg bestemt meg for å bli Krav Maga-instruktør. Etterhvert.

Det er nesten så jeg velger å ikke dra til Canada bare for å holde flyten i min nyanskaffede hobby ved like.

Nei, jeg har ikke photoshop, og er fornøyd med det.

Yihaa

Jeg prøvde å blogge fra mobiltelefonen i går, en heller uheldig affære.
Det gikk altså ikke, men bildet som jeg hadde tenkt å dele med dere ligger fortsatt lagret på telefonen.

Og det ser slik ut.


Ja, jeg tok bildet fra hesteryggen, og ja, poenget med mitt påtenkte blogginnlegg var at det begynte å regne fem minutter før jeg ankom stallen. I slike stunder er jeg glad for at Sigrid har kjøpt seg bil.


Fotografen kommer til barnehagen i morgen. Jeg prøver å holde meg i skinnet når det gjelder å dele for mye informasjon om hvor fryktelig sjarmerende arbeidsplassen min er, jeg er selv av den typen som får lyst til å drepe når jeg ringer noen som lar barnet svare telefonen. 


Men det er min blogg, og jeg kan snakke om akkurat hva jeg vil.


Vi satt og spiste og diskuterte morgendagens store happening, og jeg uttrykte at jeg gledet meg.


X (4år): -Hvorfor det egentlig? Jeg syns det er dritt.
Jeg : -Jeg syns det er gøy, også gleder jeg meg veldig til å få noe å henge på veggen.


Y (4år) blir sittende å stirre på meg med et lurt smil: 
             -Jaaaa, Kristina, nå tror jeg du kan slippe å vente så lenge. 
  Jeg skal tegne en tegning til deg som du kan henge på veggen med en gang du kommer hjem!

... Jeg ser nå at historien ikke ble spesielt god i nedskreven form, men den var egentlig det. Jeg fortalte til Marianne tidligere i dag og hun lo godt.

Life is pretty normal today.

• Jeg har fått tilskrevet et dikt:

                         men nå må jeg sove

                     god natt

                       min skatt

                              sov god

                                   sov godt

                               i natt

• Jeg tok meg selv i å skylle ned vitaplex med tran.

• Sjåføren av 54-bussen kvalte motoren.

• Det er Oslo Maraton om ikke lenge. Og jeg får ikke deltatt.   

               Kneet mitt. Å, akk! Kneet mitt..

• Om jeg ikke får være med, ignorerer jeg like gjerne hele arrangementet. Ikke forvent å se meg blant publikum, jeg sitter mest sannsynlig hjemme og ser på tv.

Sofienbergparken i sommer.

.