Og jeg er dødssliten.
Jeg har som kjent en del søsken,
men i dag var det altså sistemann blant oss tre "helsøsken"
som stod for presten.
som stod for presten.
Å, så flott og fint altså.
En kveld med så mange familiemedlemmer til stede bød på en unik sjanse til å teste ut kameraet for fullt.
Det ble en del nærbilder, men etter å ha lastet over bildene til pcn sitter jeg igjen med litt samme følelse som da jeg fikk vite at jeg er veldig langsynt og fikk korrigert synet mitt første gang.
Så stygg verden egentlig er!
Unntaket er da selvfølgelig de aller minste. Porene deres har ikke rukket å åpne seg enda.
Jeg har faktisk hatt det veldig gøy, jeg fikk lov til å sitte på barnebordet, og ble minnet på at selvom jeg nå er blant de eldste, er jeg fortsatt den laveste og ble møtt med skepsis da jeg spurte servitøren fra catering-selskapet om et glass vin.
Håvard stortrivdes også. De siste 10 årene har han ikke snakket om stort annet enn spermhval, tigertanks og hummer. I kveld ble han, som hedersgjest, servert sistenevnte.
Han ble rett og slett servert en av sine største begeistringer på sølvfat.
Og for å unngå den knusende nedturen etter ultimat lykke,
smalt jeg til og serverte han en rød chili. Dagen var trossalt hans.
Kvelden nådde imidlertid ikke sitt absolutte høydepunkt før min yngste bror,
Herman 7 år, overrasket alle med egenarrangert innslag:
Han skulle dra med kalaset på Flash Mob Dance til Madcons Glow.
Jeg holdt på å dø der og da.
Enjoy.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar