fredag 15. april 2011

If there is no such thing as time, you're already there.

Da var jeg hjemme igjen.

Min reise i det store utland har virket lenger enn et liv, men samtidig kunne det vært i går at jeg gruet meg til flyreisen hjemmefra og trøstet meg med tanken om at om et øyeblikk er jeg hjemme igjen i Berlin og alle de fire forestående flyreisene er tilbakelagt.

Bør jeg ta livet av meg nå?

Nei, for mens jeg har vært borte har sommeren kommet til Berlin

Og jeg priser meg lykkelig over at jeg har veranda

Hvis noen bryr seg vil jeg også gjerne fortelle at ferien kommer til å stå som min favorittferie i lang tid, kanskje til jeg dør. 

Jeg gjorde også noe jeg aldri trodde jeg skulle komme til å gjøre, jeg kjøpte en slik:

Og jeg angret ikke et sekund! Jeg har aldri opplevd maken til komfort på noen som helst 
transportmaskin tidligere.

Jeg kan også nevne at dagen etter min retur spilte Pete Doherty konsert her hjemme. Fantastisk. 
Bare synd mine ledsagere ikke deler min gorupie-mentalitet. Etter å ha ventet 20 minutter ved turné-bussen måtte vi dra, de ville spise döner..

Men mai måned har mye å leve opp til.

Ikke det beste bildet, vi stod ikke på den beste plassen, 
men jeg ble så overveldet av at han i det hele tatt møtte opp
at ingenting føltes feil.


I morgen drar vi på helgetur til Praha, som ligger strategisk plassert kun 3 timer herfra.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar