Hvorfor bilferie er det beste jeg vet. Toscana.

Manuelt.

Siena

Siena

Siena

Siena

Pitstop

San Gimignano

Angivelig verdens beste is. I min verden var den det.
San Gimignano.

Pisa

                                 

Jeg var på Roskilde.

Som jeg har nevnt tidligere var det med lettelse at jeg ikke kunne finne Converse-skoene mine da jeg kom hjem fra Danmark i begynnelsen av juli.


Vel. 


Dette er siste gang jeg pakker speidersekken til broren min når jeg skal ut på tur, den gjemmer så mange rom og lommer at jeg ikke akkurat kommer til å falle av stolen om jeg om et par dager drar ut et halvt fordervet lik fra et bortgjemt hulrom jeg ikke visste eksisterte.

Men jeg skal ikke klage,

 Jeg hadde trodd de skulle se verre ut.

Da jeg dro til Roskilde gledet jeg meg ganske godt til lørdagens spilleliste, men forbannet verden over at Deadmou5 var satt opp som avsluttende "band" på Orange.  

Så jeg satte meg til rette i en forlatt camping-stol helt bakerst ved tuborg-boden og nippet til vin da bølgen med neonlysende ungdommer stuet seg inn foran scenen. 

Og så begynte de å spille.

Jeg vet ikke om det er mitt opphold i Berlin som har gjort noe med meg, eller om Roskilde brygger vinen sin med extacy, men helt plutselig begynte det å rykke i dansefoten min, og før jeg visste ordet stod jeg som én, iblant 40.000 danseglade ungdommer og ble en naturlig del av den største euforiske transedanseorgieen som hvertfall jeg noensinne har vært vitne til.

Det verste er at dette nå står som ett av mine absolutt beste musikkøyeblikk.

Nei.

Det verste er at jeg ikke engang skammer meg.

Poenget var vel at dette, i kombinasjon at jeg stod i pit-kø til the Strokes på samme tid som regnvær forårsaket oversvømmelse og masserottedød i København tidligere på dagen, var grunnen til at jeg helst ønsket skoene var gjenglemt på festivalen.

Til tross for at My Chemichal Romance var en av head-linerene for årets festival, var musikkhøydepunktene likevel mange. Og det er så mye jeg vil si om så mange band at jeg tror jeg heller lar være.

Jeg vil heller fortelle om da jeg skjønte at jeg kunne gå til røde kors-boden og få pleiet gnagsårene mine! For dem hadde jeg regelrett oppover halve leggen etter å ha brukt gummistøvler både dag og natt siden jeg kom dit.

For etter uforsvarlig mange dager uten dusj, dyne og alt som heter komfortabelt, ble jeg møtt av en hyggelig dame som først gav meg fotbad. Deretter skrubbet hun føttene mine og stelte sårene, før hun plastret og teipet meg. Alt dette akkopagnert av hyggelig småprat om meg og mine interesser. Og hun lyktes i å overbevise meg om at hun faktisk brydde seg.

Det var som å være på spa. Bare at det var gratis.

Jeg vandret kanskje inn i teltet som en skikkelse som ikke egner seg ved noe middagsbord, men jeg vandret ut av teltet som en gjenfødt. Dette var altså siste dagen, og jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si om påfølgende kveld annet enn at den vil stå som ett av mine favoritt-minner i lang tid. Jeg må nesten låne et sitat jeg fant skrevet, om den samme kvelden; 

"jeg oppdaget av mine beste venner er mennesker jeg ikke kjenner."

24/7 Bergen

Jeg kan fortelle at jeg har tidligere boikottet Roskilde til fordel for Hurricane Festival i Tyskland, mest på grunn av mitt blinde hat mot dansker, men jeg åpnet øynene for en ukes tid og hadde det helt fantastisk.

Det beste var egentlig at samtlige festivalgjengere hadde pakket med hensyn på 5 dager dødtid i forkant av konsertene, og campingen stod til slutt som et koldtbord av fritidsaktiviteter hvor alle forsyne seg fritt av foosballbord, lekedyr, vanngevær, gaffateip og kjærlighet.

Og da har du egentlig alt du trenger.

Dueborg

Dagene etter har, i likhet med hva jeg opplevde etter å ha returnert fra Berlin, altså vært en ganske hard nedtur, kanskje grunner dette i utmattelse, kanskje grunner det i at jeg har fortært uhyggelige mengder med neon-væske, men jeg tror den største skylden ligger i at jeg er deppa fordi livet ikke alltid kan være sånn.

Og når det gjelder skoene var det faktisk ikke noe problem å vaske dem, jeg bare la dem i vaskemaskinen og trykket på start.

Problemet er derimot at jeg nå allikevel må kaste dem, jeg orker ikke gå rundt i to uker og se ut som jeg akkurat har kjøpt meg nye sko.

Dette innlegget er med i en konkurranse i regi av Pepsi Max og Linniiie.

For én, hvis økonomi er avhengig av lørdagens lotto-trekning, ser jeg dette som eneste muligheten til å få dratt på Øya-festivalen.

Sånn rent statistisk sett.

Og jeg vil så veldig gjerne dra.

Livet slutter aldri å fortsette.

Pappa ble kalt opp til Brønnøysund for å jobbe i helikopteret et par uker.
Jeg og bror fikk lov til å bli med.

"Sentrum"

Nå er ikke Brønnøysund akkurat min favorittplass på jord, slik som kanskje Nordkjosbotn er, men det finnes allikevel ingen tvil om hvorfor jeg fortsetter å takke ja til å bli med når jeg får mulighet..

Dessuten kan man fiske i Brønnøysund. Og jeg elsker å fiske.

Torghatten

Blåbær

Pappa

Hvis noen lurer på hvorfor stangen er så kort, så kan jeg fortelle at det er fordi den brakk da jeg faktisk fikk en fisk av betydning på kroken.
Jeg har fått noen andre og da, det er bare det at de har sluppet før vi fikk dem opp.


...


Men jeg har troen på morgendagen, vi skal leie båt på Vega og suksessen skal dokumenteres. 

 

Middehavsblogg

For tre drøye timer siden parkerte vi utenfor hotellet it Toscana. Vi har lagt ut på årets høydepunkt for min del. Biltur. I Europa.

Siden vi forlot Oslo sist fredag har vi tilbakelagt klassikere som Sverige, Danmark, Tyskland og Østerrike.

Men så skjedde det noe spennende, noe jeg faktisk ikke har opplevd før; vi kjørte inn i Slovenia.

Jeg måtte altså investere i en turist-guide for å få et lite overblikk over hva denne eks-joguslaviske perlen hadde å by på, og alt pekte i retning mot en visstnok storslagen innsjø like ved grensen.

Så vi dro dit da..

Og det var liksom det som var å oppdrive, så vi reiste videre til Serbia, nei, jeg mener Kroatia.

.

Kroatsisk skorpion

                                   

Kroatsisk Colosseum.

Etter å ha blitt tilstrekkelig solbrent dro vi videre, og endte på et svindyrt hotel på kysten utenfor Venezia.

Men det var verdt hver krone, for de hadde både strand og basseng. Derfor fikk jeg ikke tatt noen bilder derfra.

.

.

.

Og nå er vi altså i Toscana. Vi bor like utenfor byen som sies å inneha verdens første skyskrapere, men det får vi ta i morgen. Kvelden har vi brukt på å nyte å nyte en utsikt som er Travel Channel verdig.

Jeg elsker det.

De beste minnene er ofte dem du ikke husker.

12. juni 2011

Frysja 

Hjelp meg.

Jeg har tre ting å ta opp.

1. Innlegget under. Hvorfor ligger det plutselig helt på toppen, og hvordan får jeg dyttet det ned til der det hører hjemme? Dette gjelder forøvrig flesteparten av alle innleggene jeg skrev da jeg var på tur i det store utland.

2. Jeg flyttet akkurat hjem fra Berlin.

 Jeg fikk ikke skrevet så mye om livet i Berlin, jeg velger å tro at dette grunner i for lite fritid og for mye moro, men alt er relativt. Kanskje jeg skriver et oppsummerende innlegg senere, kanskje.

3. Roskilde:

Jeg er nesten glad for å at jeg mistet converse-skoene mine slik at jeg slipper å vaske dem, og tror jeg kommer til å bli sittende på facebook i et års tid fremover.