Vel.
Dette er siste gang jeg pakker speidersekken til broren min når jeg skal ut på tur, den gjemmer så mange rom og lommer at jeg ikke akkurat kommer til å falle av stolen om jeg om et par dager drar ut et halvt fordervet lik fra et bortgjemt hulrom jeg ikke visste eksisterte.
Men jeg skal ikke klage,
Jeg hadde trodd de skulle se verre ut.
Da jeg dro til Roskilde gledet jeg meg ganske godt til lørdagens spilleliste, men forbannet verden over at Deadmou5 var satt opp som avsluttende "band" på Orange.
Så jeg satte meg til rette i en forlatt camping-stol helt bakerst ved tuborg-boden og nippet til vin da bølgen med neonlysende ungdommer stuet seg inn foran scenen.
Og så begynte de å spille.
Jeg vet ikke om det er mitt opphold i Berlin som har gjort noe med meg, eller om Roskilde brygger vinen sin med extacy, men helt plutselig begynte det å rykke i dansefoten min, og før jeg visste ordet stod jeg som én, iblant 40.000 danseglade ungdommer og ble en naturlig del av den største euforiske transedanseorgieen som hvertfall jeg noensinne har vært vitne til.
Det verste er at dette nå står som ett av mine absolutt beste musikkøyeblikk.
Nei.
Det verste er at jeg ikke engang skammer meg.
Poenget var vel at dette, i kombinasjon at jeg stod i pit-kø til the Strokes på samme tid som regnvær forårsaket oversvømmelse og masserottedød i København tidligere på dagen, var grunnen til at jeg helst ønsket skoene var gjenglemt på festivalen.
 |
Til tross for at My Chemichal Romance var en av head-linerene for årets festival, var musikkhøydepunktene likevel mange. Og det er så mye jeg vil si om så mange band at jeg tror jeg heller lar være.
Jeg vil heller fortelle om da jeg skjønte at jeg kunne gå til røde kors-boden og få pleiet gnagsårene mine! For dem hadde jeg regelrett oppover halve leggen etter å ha brukt gummistøvler både dag og natt siden jeg kom dit.
For etter uforsvarlig mange dager uten dusj, dyne og alt som heter komfortabelt, ble jeg møtt av en hyggelig dame som først gav meg fotbad. Deretter skrubbet hun føttene mine og stelte sårene, før hun plastret og teipet meg. Alt dette akkopagnert av hyggelig småprat om meg og mine interesser. Og hun lyktes i å overbevise meg om at hun faktisk brydde seg.
Det var som å være på spa. Bare at det var gratis.
Jeg vandret kanskje inn i teltet som en skikkelse som ikke egner seg ved noe middagsbord, men jeg vandret ut av teltet som en gjenfødt. Dette var altså siste dagen, og jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si om påfølgende kveld annet enn at den vil stå som ett av mine favoritt-minner i lang tid. Jeg må nesten låne et sitat jeg fant skrevet, om den samme kvelden;
"jeg oppdaget av mine beste venner er mennesker jeg ikke kjenner."
 |
| 24/7 Bergen |
Jeg kan fortelle at jeg har tidligere boikottet Roskilde til fordel for Hurricane Festival i Tyskland, mest på grunn av mitt blinde hat mot dansker, men jeg åpnet øynene for en ukes tid og hadde det helt fantastisk.
Det beste var egentlig at samtlige festivalgjengere hadde pakket med hensyn på 5 dager dødtid i forkant av konsertene, og campingen stod til slutt som et koldtbord av fritidsaktiviteter hvor alle forsyne seg fritt av foosballbord, lekedyr, vanngevær, gaffateip og kjærlighet.
Og da har du egentlig alt du trenger.
 |
| Dueborg |
Dagene etter har, i likhet med hva jeg opplevde etter å ha returnert fra Berlin, altså vært en ganske hard nedtur, kanskje grunner dette i utmattelse, kanskje grunner det i at jeg har fortært uhyggelige mengder med neon-væske, men jeg tror den største skylden ligger i at jeg er deppa fordi livet ikke alltid kan være sånn.
Og når det gjelder skoene var det faktisk ikke noe problem å vaske dem, jeg bare la dem i vaskemaskinen og trykket på start.
Problemet er derimot at jeg nå allikevel må kaste dem, jeg orker ikke gå rundt i to uker og se ut som jeg akkurat har kjøpt meg nye sko.
Dette innlegget er med i en konkurranse i regi av Pepsi Max og Linniiie.
For én, hvis økonomi er avhengig av lørdagens lotto-trekning, ser jeg dette som eneste muligheten til å få dratt på Øya-festivalen.
Sånn rent statistisk sett.
Og jeg vil så veldig gjerne dra.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar